Poenget med å skrive testament er å bestemme hva som skal skje med formuen din etter at du er død.
Kan jeg bestemme hva som helst?
Du kan bestemme ganske mye, for eksempel at:
- Arven etter deg skal være testamentsarvingens særeie. Dette er det ganske vanlig å bestemme. (Det er riktignok slik at det en ektefelle arver i ekteskapet, blir såkalt skjevdelingsformue, som ligner mye på særeie, men særeie står likevel sterkere.)
- Arvingen skal tilfredsstille bestemte vilkår for å få arven.
- Arvingen ikke skal få disponere hele arven, men bare avkastningen av den (for eksempel rentene).
- Arven skal gå videre til noen annen når testamentsarvingen er død.
Tenk deg grundig om før du setter betingelser og begrensninger i forbindelse med arven, for tiden går, og mennesker og forhold forandrer seg. Testamentsbetingelser og -begrensninger kan undertiden komme på tvers av arvingens praktiske og fornuftige behov.
Du kan ikke bestemme noe som går ut på bruk eller ødeleggelse som åpenbart ikke har noe fornuftig formål. (arvelovens §64)
Du kan heller ikke bestemme noe som strider mot lov eller ærbarhet, for eksempel at arven skal investeres i narkotikahandel (Christian V's Norske Lov artikkel 5-1-2).
Eier du en eiendom som det hviler odels- og åsetesrett på, kan du ikke fritt testamentere bort eiendommen (Odelsloven).
Hvis du tidligere har inngått avtale med noen annen om arv (arvepakt), vil du vanligvis være bundet av den avtalen. Dermed vil du ikke fritt kunne testamentere bort den delen av formuen som omfattes av ektepakten.
Tilsvarende blir det dersom du selv tidligere har mottatt arv som du ikke får testamentere bort fritt. Du kan altså ikke fritt testamentere bort slik arvet formue. Vær oppmerksom på at det er temmelig uvanlig med slik testasjonsbegrensning. Hovedregelen er at du fritt får testamentere bort formue som du selv har arvet.
