Er du gift, får ektefellen:
- ¼ av arven hvis du har egne livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn)
- ½ av arven hvis du ikke har egne livsarvinger, men foreldre i live, søsken eller etterkommere etter dem (for eksempel nevøer og nieser)
- Hele arven hvis du bare har fjernere slektninger
Livsarvingene dine (altså barn, barnebarn osv.) arver det som blir igjen når ektefellen har fått sitt. Det betyr vanligvis at de får ¾ av arven. (Ofte vil ektefellen velge å beholde boet uskiftet, dvs. at det ikke blir noe arveoppgjør før hun eller han dør. Da arver egentlig ikke ektefellen noe, men får formuen til temmelig fri disposisjon så lenge hun eller han lever.)
Er du ikke gift, får livsarvingene dine alt etter deg hvis du ikke skriver testament.
Har du ikke livsarvinger, men foreldre, søsken eller etterkommere etter disse, vil de arve det som blir igjen når eventuell ektefelle har fått sitt, dvs. halve arven. Er du ikke gift, får disse arvingene alt.
Har du hverken livsarvinger, foreldre, søsken eller etterkommere etter disse, går arven til dine besteforeldre (hvis de lever) eller til onkler, tanter, fetter og kusiner. Slektninger lenger ut får ingen ting. Det betyr for eksempel at barn av fettere og kusiner ikke har rett til arv. Heller ikke tremenninger har rett til arv. Finnes det ingen nærmere slektninger enn tremenninger og fettere og kusiners barn, arver staten alt.
(Arvelovens §§1-3)
