Skriv ut

Kan jeg bestemme i testament hva som skal skje med barna mine hvis jeg dør før de er fylt 18 år?

Testamentet er et dokument der du kan bestemme hvordan din formue skal fordeles når du er død.
Hvis du vil bestemme noe om hva som skal skje med barna din hvis du dør før de er blitt myndige, er det ikke noe i veien for at du tar dette med i testamentet, men du kan også skrive det på et eget ark som du daterer og undertegner og legger på et sikkert sted, eller overlater til noen du stoler på.

Hvis du lever i et ordinært parforhold med felles barn, og du dør, vil din ektefelle eller samboer automatisk få foreldreansvaret for barna, uavhengig av hva du måtte ønske.

(Barneloven § 38)

Vær klar over at barn over 7 år har rett til å si sin mening om hvem som skal ha foreldreansvaret, noe som normalt vil bli tillagt en viss vekt.
Er barnet over 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

(Barneloven § 31)

Hvis du ikke lever i parforhold med den andre forelderen (dere er for eksempel skilt eller eks-samboere), og vedkommende ikke har delt foreldreansvar med deg, kan han eller hun fremsette ønske overfor tingretten om å overta foreldreansvaret når du er død.  Ifølge barneloven skal retten legge vekt på dette ønsket.  Men også andre kan melde fra om at de er villige til å ta foreldreansvar.  Det kan for eksempel være din nye ektefelle eller samboer, dine foreldre, dine eller barnas søsken eller andre.
Hvis du har etterlatt deg et skriv der du har fremsatt ønske om at foreldreansvaret skal overtas av en bestemt person, som ikke er den andre forelderen, er dette noe tingretten, ifølge barneloven bør legge vekt på.  I de fleste tilfelle vil nok likevel den andre forelderens ønske gå foran det du har skrevet.  Men hvis du har gode argumenter, som for eksempel at den andre forelderen har rusproblemer eller av andre årsaker utgjør en risiko snarere enn en trygghet for barna, vil nok dette bli lagt vekt på.  Hvis du skriver dette, bør du redegjøre i detalj for hva og hvorfor, og gjerne henvise til personer eller fakta som kan underbygge dine påstander.  Vær omhyggelig med hvordan du formulerer deg, da dette er din eneste sjanse til å påvirke noe som betyr mye for deg.  Det kan være fornuftig å søke hjelp hos en utenforstående til å utforme erklæringen, for eksempel en advokat.

(Barneloven § 63)