Kan jeg bestemme i testament over min egen begravelse, gravferd, gravsted osv.?
Testamentet er et dokument der du kan bestemme hvordan din formue skal fordeles når du er død.
Hvis du vil bestemme hvordan din begravelse eller gravferd skal foregå, hvor ditt gravsted skal være, hva som skal skje med ditt legeme etter at du er død og lignende, gjelder ikke de strenge testamentsreglene i arveloven.
Slike bestemmelser, som ikke har med formuen din å gjøre, kan du gjøre skriftlig, datere og undertegne. Selv om testamentsreglene ikke gjelder i disse tilfellene, er det ingen ting i veien for at du skriver det inn i testamentet. Vær da klar over at beslutninger om begravelsen vil bli tatt kort tid etter at du er død, ofte innen 1-2 dager. Hvis det du har bestemt om begravelsen ikke er kommet på bordet innen da, er risikoen stor for at dine ønsker ikke vil bli tatt hensyn til.
For å sikre at dine ønsker skal bli fulgt, må du sørge for at en undertegnet og datert kopi av testamentet (med bl.a. dine ønsker om begravelsen) eller et annet dokument om begravelsen, som du har datert og undertegnet, blir oppbevart av den personen du vil skal ha ansvar for begravelsen / gravferden.
Du står helt fritt til å velge hvem som skal ta ansvar for begravelsen, men det sikreste er selvfølgelig å velge en person som står deg så nær, at vedkommende er en av de aller første til å bli informert om din død.
Hvis du ikke bestemmer noe om hvem som skal ta seg av begravelsen / gravferden, er det dine nærmeste etterlatte som har ansvaret og retten til å bestemme. Disse personene står oppført nedenfor i prioritert rekkefølge. Det vil altså si at de som står øverst går foran de som står lenger nede på listen:
1. Ektefelle (ikke hvis separert ved dom eller bevilling) eller samboer (må ha levd i «ekteskapslignende» samboerforhold)
2. Barn
3. Foreldre
4. Barnebarn
5. Besteforeldre
6. Søsken
7. Nevøer og nieser
8. Onkler og tanter
Ved avgjørelsen av hvorvidt et samboerforhold er «ekteskapslignende» blir det lagt vekt på om dere har felles barn, om dere er registrert på samme adresse i folkeregisteret, hvor lenge dere har vært samboere, om det har vært brudd i samlivet og om dere har opprettet testament til fordel for hverandre. Har dere vært folkeregistrert på samme adresse i to år, vil dere normalt bli regnet som samboere uansett.
Hvis flere personer, for eksempel dine barn, har rett til å ta seg av gravferden, og de er uenige, avgjør kommunen (Kirkevergen) uenigheten med endelig virkning. Avgjørelsen kan altså ikke bringes videre oppover i det offentlige systemet.
Den som tar ansvar for gravferden, fastsetter alt om hvor og hvordan selve begravelsesseremonien skal foregå innenfor de rammene som er satt av de offentlige eller kirkelige reglene for begravelser (musikk, tale, dekorasjoner etc.). Vedkommende bestemmer ellers over alle detaljer, som for eksempel hva slags kiste som skal benyttes, om du skal ligge i dine egne klær eller i et ordinært likklede, om kisten skal være dekorert med lys eller spesielle bilder osv. Den ansvarlige bestemmer også om hvem som skal underrettes om din død, om hvorvidt begravelsen skal annonseres eller ikke, hvordan annonsen skal se ut, hvilket begravelsesbyrå som skal benyttes osv. Videre vil vedkommende bestemme om det skal være kremasjon eller kistebegravelse, hvor du skal begraves, om det skal settes opp ny gravsten eller benyttes en eksisterende, hva som skal stå på gravstenen osv.
I dokumentet eller testamentet der du gir en bestemt person rett til å ta seg av begravelsen, kan du selv bestemme over alle disse tingene.
Den som besørger gravferden vil normalt også bli ansvarlig for graven, med mindre noen av dine etterlatte ønsker å ha ansvar for graven, og skriftlig krever at kommunen (Kirkevergen) avgjør eventuell uenighet om dette.