Skriv ut

Hva bør stå i et testament?

Hensikten med å skrive testament er å bestemme hvem som skal overta det du eier når du er død.  Testamentet kan også inneholde bestemmelser om annet enn arvefordeling, som for eksempel at arven skal være særeie for arvingene, eller ha bestemmelse om hvordan begravelsen skal foregå.

Du bør angi arvingene med navn og fødselsdato.  Oppgi også eventuelt slektskap til deg eller din eventuelle ektefelle.  Folk flytter gjerne i årenes løp, så fører du opp du arvingenes adresser, kan det forvirre mer enn å klargjøre.

Tenk på at den delen av formuen din som du ikke bestemmer over ved testament, kommer til å gå til dine slektsarvinger.

Hvis du ønsker at alt du eier skal fordeles gjennom testamentet, må du passe på at absolutt hele din formue er bestemt over.  En måte å sikre det på, er for eksempel å avslutte med følgende: Resten av det jeg etterlater meg skal arves av NN.

Bruk gjerne prosentandeler eller brøker hvis arven skal fordeles mellom flere arvinger.

Tenk på at testamentet lett vil bli oppfattet som en beskjed til dine etterlatte om hvor stor pris du har satt på de enkelte.  Nå er det ikke nødvendigvis noe negativt i å gi en slik beskjed.  Er det noen som har stilt opp mye for deg, mens andre har holdt avstand, er det naturlig å vise takknemlighet gjennom testamentet.

Hvis du testamenterer arven til personer som enten ikke kjenner hverandre så godt, eller som ikke er så gode venner, bør du vurdere å sette inn i testamentet en bestemmelse om hvem som skal ta seg av arbeidet med arveoppgjøret.  Tenk da på at slikt arbeid kan være nokså omfattende og tidkrevende.  Personer som fra før har travle dager, bør slippe å bli pålagt denne jobben.  Samtidig bør den som pålegges dødsboarbeidet være en som de andre arvingene vil komme til å ha tillit til.

Et alternativ er å bestemme at arveoppgjøret skal håndteres av en utenforstående advokat med bred erfaring fra arveoppgjør og dødsboskifte.

I NorJus bestyrer vi hvert år en rekke dødsboer såvel i Osloområdet og Østlandet som ellers i landet i nord, vest og sør.
Dødsbobestyrelse består i hovedsak av arbeid med papirer, regnskap og beregninger samt kontakt med arvinger, myndigheter og andre på telefon, e-post, brev og fax.  Det er derfor ikke nødvendig at bobestyrer er fysisk tilstede der boets eiendeler befinner seg.

Hvis du vil sikre profesjonell og nøytral håndtering av arveoppgjøret etter deg, kan du derfor f.eks. skrive følgende tilslutt i testamentet:

Jeg ønsker at den arverettsadvokaten i advokatfirmaet NorJus som har lengst ansiennitet skal være bobestyrer.

Jeg har et spørsmål jeg lurer på.

Du kan sende inn spørsmål i skjema. Det koster kr 590,- hvis det holder at du får svar på epost.

Når du sender inn spørsmålet, vil du bli sendt videre til STRIPE for sikker betaling (med Visa eller Mastercard). Husk å ha ditt kodekort eller kodekalkulator tilgjengelig.

Jeg vil gjerne ha hjelp i forbindelse med følgende spørsmål:



Advokatfirmaet DA NorJus’ økonomiske ansvar for svar gitt her, begrenser seg til prisen for å få svar. Les her om våre vilkår ellers.